På tide å snakke litt om avkriminaliserings og legaliseringsdebatten

Metadebatt, eller debatten om debatten er ofte et sidespor, en måte å kvele en diskusjon. Men noen ganger er debatten så ute på bærtur at den må taes. Og denne gangen handler det om debatten om cannabis.

Det slo meg forrige dagen hvor på villspor denne diskusjonen egentlig har kommet. Det begynte med at en på min venneliste, en person som jeg kjenner som saklig debattant som er opptatt av solide fakta delte en kronikk av Bård Standal fra FTR. I artikkelen sparer ikke Standal på kruttet når han starter med å kalle Actis ideologisk forblindet og helt i tåka, og følger opp med å sammenligne Mina Gerhardsen i Actis med en homeopat og en healer. Vi får inntrykket av at Mina Gerhardsen er en usaklig debattant som sprer om seg med påstander som at dagens cannabis er genmodifisert og som driver personangrep både her og der.

Etter at artikkelen er lest, sitter jeg litt forfjamset over at Actis kan ledes av en såpass useriøs person. Bare timer etterpå legger jeg merke til at hun er på besøk i dagsnytt 18, og skrur på for å se denne talspersonen som «synes å følge to spor. Personangrep på debattsiden og notorisk omtrentlighet på faktasiden. » Jeg får og inntrykk i artikkelen av at hun bagatelliserer skadevirkningene av alkohol, noe som høres merkelig ut siden Actis vanligvis anklages for å være en avholdsorganisasjon, noe de ikke er, de er bare veldig kritiske til alkohol.

Alkohol farligere enn hasj

Nå er påstanden om at alkohol er farligere enn hasj og at hasj derfor må legaliseres et argument jeg har hørt fra legaliseringsforkjempere helt siden jeg selv i et par år selv var for legalisering i tenåra. (sent 90-tall).
Så hva svarer Gerhardsen? Hun svarer at det ikke er noen tvil om at alkohol er et veldig skadelig rusmiddel, og det største samfunnsproblemet vi har når det gjelder rus i Norge. Det betyr ikke at cannabis er uskadelighet. Hun er ikke enig i at dette er en «enten eller»-debatt, man bruker ikke enten cannabis eller alkohol, men at det gjerne kombineres, og at debatten ikke er om man skal erstatte alkohol men cannabis, men å lovliggjøre enda et til og legge på enda mer problemer.

Noe skurrer

Her var det noe som skurrer. Tilbake til artikkelen, ny gjennomlesing. Han hevder faktisk ikke at Gerhardsen sier noe om alkohol, han har etter en innledning om Gerhardsen putta inn et par avsnitt om Anundsen og hans syn, før han fortsetter med Gerhardsen igjen. Slik får vi et inntrykk av at disse er nogenlunde enige, mens det i realiteten er slik at Gerhardsen og Anundsen er like uenige som Gerhardsen og Standal! Sleip debatteknikk.

I programmet angriper ikke Gerhardsen noen andre personer, hun snakker om forskning, konsekvenser av cannabis, konsekvenser av alkohol og konsekvenser av blandingen av alkohol og cannabis. Bramness, som både i sammenheng med folkeopplysningen og i Standal sin kronikk blir brukt MOT Gerhardsen, er på dagsnytt atten-sendingen enig med Gerhardsen, og sier henne ikke mot i noe. Det fremstår som om de er på samme linje. Det er Bramness som bringer fram «føre var»-argumentet.

Etter å ha lest Standal, virker dette absurd, men dette bringer oss over på neste punkt, som ikke handler om Gerhardsen eller Standal.

Cannabisdebatten

Jeg har lenge vært deltaker i diskusjoner om cannabis, alkohol, skadeeffekter og tiltak. Med unntak av dette innlegget og noen få spredninger av ganske forsiktige artikler på fjasboka, er jeg ikke det lenger. Engasjementet er der fortsatt, men det er blitt for ubehagelig rett og slett. Jeg har i løpet av de siste åra mottatt trusler om vold, jeg har blitt hengt ut som en som bagatelliserer voldtekt fordi jeg har påpekt at ruslovgivningen kan brukes av politiet til å arrestere folk for å ha «voldtektsdop». Jeg har blitt erklært som menneskefiende, som en som hater rusmisbrukere, blitt sammenlignet med «ren og hvit»-småborger og lignende.
Og hva har jeg gjort for å møte slik hatretorikk? Jeg har argumentert for at legalisering av cannabis ikke er løsningen. Jeg har argumentert for andre løsninger som jeg mener vil ha større effekt, og jeg har argumentert for at en legalisering vil øke problemet. Jeg er i den oppriktige oppfatning at resultatet av legaliseringsforkjemperes kamp vil være at flere ungdommer blir avhengige, at økt bruk av cannabis i kombinasjon med alkohol vil føre flere over på tyngre stoffer, at løsningen ikke er å gjøre det enklere å skaffe cannabis men vanskeligere å skaffe alkohol, og en rekke andre tiltak som jeg skal komme tilbake til.

Med andre ord, jeg har mottatt trusler, hatmeldinger og sjikane fordi jeg er uenig i hva som kan hjelpe noen av samfunnets svakeste, og fordi jeg er opptatt av å hindre at flere faller fra. Flere personer jeg har kjent i mange år, og som jeg har oppfatta som venner oppfører seg plutselig som krakilske drittsekker mot meg, fordi jeg er uenig i hva slags tiltak som bør gjennomføres for å hjelpe. For jeg er faktisk for å hjelpe, og jeg slenger aldri ut hva jeg faktisk mener om legaliseringsforkjemperne, nemlig at jeg mener at deres politikk vil føre til store lidelser for mange. Jeg tror nemlig ikke at de ønsker lidelsen, men jeg møtes ikke med et slikt hensyn, en slik forståelse fra en del legaliseringsforkjempere.

Det er noe med denne legaliseringsbevegelsen som skurrer noe enormt. Det er selvfølgelig enkelte unntak, og noen som har dette som ett punkt blant flere der de kjemper for at narkomane skal få det bedre. Ære være dem for det!

Men det er noen gjengangere: Folk som bruker mye tid på å argumentere for legalisering, som liker og som støtter andre som gjør det, argumenterer så godt som alltid med at de bryr seg om brukerne, ofte både narkomane og lettere brukere som ikke gjør en katt fortred.

Men når jeg påpeker at måloppnåelsesmodellen innenfor politiet, med sine måloppnåelser gjør at politiet får tre måloppnåelser for å trakassere noen som har hasj på seg: bruk, oppbevaring, distribusjon, og at NPM-modellen er et problem, også innenfor andre saker som trakassering av prostituerte, tiggere og av minoriteter, er det null interesse. Jeg har fortsatt ikke møtt noen motargumenter mot påpekningen, men heller niks null og nada omsorg for brukerne ved at de støtter kritikken mot NPM. Null.

Også fra folk som mener NPM er noe herk i skole, helsevesen og lignende.

Når jeg påpeker at vi ikke trenger en avkriminalisering for å stoppe forfølgelsen av brukere og narkomane, men at det er nok at regjeringen sender ut instruks til politiet om å ikke fokusere på hverdagsbrukere men å fokusere på import, er det null støtte, og om det er interesse så er det for å anklage meg for å ville at politiet skal banke opp narkomane.

Absurd.

Mange viktige tiltak

Jeg har en rekke ganger delt lenker om at narkomane trenger en rekke tiltak fra samfunnet: Bolig, helseoppfølging, gratis sprøyter, psykiatrisk hjelp, null kø for avrusing (ja, du skal komme inn på DAGEN!), vernet bedrift for å komme seg ut i arbeid, og en mening med livet, får jeg null støtte fra legaliseringsforkjemperne. Absolutt null og nada. De er ikke interessert. Et par ganger får jeg ett svar, et pro-legaliseringsinnlegg, men niks null og nada interesse for de andre tiltakene.

Og som skrevet over så tar jeg det forbeholdet om at enkelte legaliseringsforkjempere bare har dette som ett av flere punkter, og er engasjert i de andre kampene og, men mitt inntrykk er at de er i et lite mindretall.

Jeg merker selv hvor demotiverende dette er. Prøv selv å fronte politikk som ingen bryr seg om og som ingen støtter deg i, etterhvert gir du opp.

Om dette skyldes at legaliseringsforkjempere er såpass opptatt av legalisering at de glemmer og overser de andre sidene av rusmisbruksspørsmålene, om de egentlig ikke bryr seg om de narkomane, eller om det er andre årsak aner jeg oppriktig talt ikke. Mens mitt inntrykk på 90 og 00-tallet var at de aller fleste som frontet legalisering var brukere selv (og dermed hadde et alternativt motiv), er inntrykket mitt i dag det motsatte. Det kan være jeg tar feil.

Anundsen er på bærtur også når han forsvarer alkohol, selvfølgelig!

I kjølvannet av Folkeopplysningen, men ikke i Folkeopplysningen, blir flere legaliseringsmotstandere anklaget for å ikke bry seg om fakta. At Anundsen ikke bryr seg om fakta er jeg helt enig i, og å blande ham inn i programmet synes jeg rett og slett var merkelig. Men, om jeg ønsket å latterliggjøre et standpunkt som han og tilfeldigvis har, ville jeg og invitert ham. Standpunktet hans om hvor ufarlig alkohol er, er absolutt ikke noe som er typisk for legaliseringsmotstandere, og det ble en liten stråmann der. Men la oss ta en liten titt på noen typiske faktapåstander.

Eksempelet Portugal og fakta

Vi har alle hørt på Portugal sant? Landet som legaliserte dop og som dermed ble en suksesshistorie. Ok, ikke alle legaliseringsforkjempere eller avkriminaliseringsforkjempere påstår at Portugal har legalisert det, en del hevder avkriminalisering. Begge deler er selvfølgelig feil. Du blir fortsatt rettsforfulgt som bruker av narkotika i Portugal. Men du blir ikke putta i fengsel, du blir satt til avrusing. En god ide, men beklager dere som er for avkriminalisering, å dømme noen til behandling er ikke avkriminalisering, og det er ikke dette dere er for.

Dette gjelder altså for brukerdoser opp til 10 dagersdoser. Du kan også idømmes bøter, miste retten til enkelte yrker, dra til utlandet, og en rekke andre tiltak.

Avkriminaliseringa av cannabis i Portugal går ut på at du ikke lenger ansees som en kriminell, men som en pasient. Bruk får fortsatt konsekvenser, og det er dette som er viktig. Samfunnet godtar ikke at du bruker cannabis, og blir du tatt får dette konsekvenser. Men per definisjon er faktisk cannabis avkriminalisert.

Det jeg skriver nå stemmer sannsynligvis ikke overens med det du har hørt fra de som er for avkriminalisering eller legalisering. Men det er en ganske typisk måte å fordreie fakta på. Du har sikkert heller ikke fått høre at bruken av narkotika har økt med 4,2% siden disse endringene.

Gode resultater

Endringene i Portugal sin narkotikapolitikk har gitt gode resultater, det er det ingen tvil om. Nedgang i HIV-smittede, nedgang i noen av de farligste stoffene (men noen ganger samtidig i naboland som har en strengere politikk), en storstilt satsing med helsesentre, leger og ikke minst det jeg argumenterer for hele tiden, mer penger til rusomsorg og hjelp til å vende tilbake til samfunnet! Mye mer penger!

Narkotikarelaterte dødsfall

Så to poeng til slutt. Rød Ungdom har nylig vedtatt avkriminalisering av bruk av narkotika (ikke bare cannabis). Det var visst litt hastverk, så de glemte brukerdosene, men det anser jeg bare som en glipp, de er nok for det og, ellers har avkriminaliseringen liten effekt (øy, du bruker, da har du brukerdose!). Et av hovedargumentene deres er at Norge ligger på overdosetoppen i Europa, selv om det viser seg at dette ikke stemmer.

Jeg tok derfor og sjekket nettopp Portugal, som det gang på gang hevdes har avkriminalisert narkotika med det resultat at overdosetalla har gått ned. Nå er talla deres narkotikarelaterte dødstall, men det er samme grafen som brukes, og avkriminaliserings og legaliseringsforkjemperne viser gjerne en graf som viser at den går opp inntil reformen, og deretter går den ned. Denne knekken ser du klart om du ser på bildet. Riktignok kom reformen i 2001, og nedgangen startet i 1999, men det var sikkert helt tilfeldig, men den skjøt fart. Dette tillegges selvfølgelig reformen/avkriminaliseringa.

Og stoppet i 2002.

Og sto stille til 2004.

Grafen kuttes gjerne her eller aller helst i 2002 eller 2003.

Og økte igjen i 2005, denne gangen på tross av reformen/avkriminaliseringa?

I 2008 var man godt over nivået før reformen. Du finner ikke en eneste avkriminaliserings eller legaliseringsforkjemper som viser denne delen av grafen!

Grafen har også med to andre land i regionen, Italia og Spania. Dette for å vise trendene i området, og Italia som ikke har lettet på narkotikapolitikken i hele tatt har hatt en mye sterkere nedadgående trend. Fra 2006 har de faktisk lavere dødsfall enn Portugal.

Spania viser klart og tydelig at økningen i Portugal ikke kan skyldes regionale trender, den hadde nemlig en drastisk nedgang når Portugal sin gikk opp.

13995476_10157293148510188_2259340495397555455_o

Hva slags reaksjon fikk jeg når jeg delte denne? At knekken i 2001 (året reformen ble innført, den fikk som andre reformer ikke full effekt med en gang) beviste at avkriminalisering hjelper.

Fakta du..

Mannen bak reformen er forøvrig langt mer ærlig, og hans poeng kan jeg stille meg 100% bak, og det kan vi oppnå helt uten noen avkriminalisering.

joao

Adam Ruins Everything
Etter at jeg skrev denne posten har det dukket opp et annet eksempel på uærlig propaganda om cannabis. Denne gangen var det det geniale humorfaktaprogrammet Adam Ruins Everyhing, som så langt har holdt seg ganske saklig på en morsom måte. De hadde også et program om cannabis, og der ble det lagt frem følgende dødstall årlig:

Tobakk: 480,000

Alkohol: 88,000

Marihuana: 0

Med tanke på at det er inntaktsmetoden, nemlig røyking av tobakk som fører til de store skadene, blant annet fra tjære, og at røyking er vanligste måte å innta marihuana faller dette på sin egen urimelighet. Det er litt som (og ja, dette er ikke uvanlig) når noen blir påkjørt i fylla er det på grunn av alkohol, når noen blir påkjørt i marihuanarus er det andre årsaker. Man stiller altså helt forskjellige kriterier for hva som er dødsfall pga alkohol og dødsfall pga marihuana.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s