Livets harde skole

Livets harde skole.

Jeg har gjort meg en del tanker om dette uttrykket og hvordan vi reagerer på det. Det er etterhvert blitt ganske vanlig for en del antirasister å rakke ned på «livets harde skole» på samme måte som det for en del andre er å rakke ned på innvandrere. På samme måte som kunnskap om innvandrere bidrar til å senke fremmedfrykt, tror jeg kjennskap til «livets harde skole» kan bidra til at vi unngår å rakke ned på en ganske stor gruppe mennesker.

Hva er livets harde skole? For mange kan det virke som om dette er et kjennetegn på rasister, omtrent som «jeg er ikke rasist, men..». Men der «jeg er ikke rasist, men..» i seg selv blir en innrømmelse av at man vet at det man holder på å si blir oppfattet rasistisk, har bruken av «livets harde skole» ingenting med fremmedfrykt å gjøre i seg selv.

Et samfunn fullt av motsetninger.

Vi lever i et klassedelt samfunn med store motsetninger også innad i arbeiderklassen. En av disse er mellom akademia og lavere utdanning, og forskjellen i status er stor. Særlig blir de som dropper ut av skolen i løpet av ungdoms- eller videregående sett ned på. Og spesielt blir disse sett ned på av mange innenfor akademikerne. Du skal ikke lenger enn nærmeste avis før du ser at tittelen professor veier tungt, og det er heller ikke uten grunn. En ekspert på noe har gjerne skaffet seg mye kunnskap om dette. Samtidig overføres en professortittel gjerne til områder som er irrelevante, og en ekspert på rørlegging blir klimaekspert, en professor på økonomi blir skoleekspert også videre.

Når man dropper ut eller har lav utdanning blir man ofte sett på som samfunnets tapere i offentligheten. På den ene siden er det rett av samfunnet å ønske at flest mulig får gjennomført en god utdanning, på den andre siden er det ikke slik at man må fullføre en videregåendeutdanning for å lykkes her i livet. Ideene om at man er lat og dum om man ikke har fullført en høyere utdanning er i seg selv fordummende, og mange med lav utdanning har gjort en kjempejobb i å skape seg et liv. En del føler at livet alltid er en lang motbakke, og for mange har livet helt klart vært en hard skole. Dette handler ofte om at samfunnet svikter dem, at skolen er for teoretisk, foreldre som ikke klarer å følge opp, lærere som ikke bryr seg eller er oppbrent, og et samfunn som ikke er lagd for at alle skal kunne ha det bra og lignende. Sorteringssamfunnet dytter mange ut i et hardt liv.

Utsatt for livets skam, sett ned på av mange og særlig av akademikere, avfeid som dumme med lav utdanning, prøver mange å styrke seg, bygge opp selvtillit, noe som kan minne om en del afroamerikaneres selvhevdelsesteknikker. Gjennom å snu sin egen negative identitet til noe positivt, trekke fram det som er tøft og gjøre det til en god ting, ved å skape et gruppesammenhold styrker en ens selvbilde. Det å ha droppet ut, eller ha lav utdanning betyr at man ofte har slitt med tunge kroppsjobber, dårlig råd, negative holdninger, motgang, og at man har måttet stole på seg selv eller på andre med lignende erfaring. De sitter igjen med helt andre erfaringer enn andre som går rett fra fullført utdanning og inn i arbeid. Det er denne erfaringa, som ofte kan være både god, solid og nyttig, som blir omtalt som «livets harde skole». De har helt rett. Mye av denne erfaringen kunne ikke samfunnet ha klart seg uten, og mye av denne erfaringen bør (og en del gjør det) forskere ta tak i når de ønsker å forstå samfunnet.

Self-empowerment.

En måte å styrke sin egen gruppe er å gjøre det på bekostning av andre grupper, og historien er full av eksempler på grupper som styrker seg på bekostning av andre. En del av eksemplene er langt verre. Dette omtales gjerne som ut og inn-grupper og jeg kan anbefale å lese seg opp på det. En del innenfor «livets harde skole» styrker sin identitet ved å se ned på andre. Det kan være akademikere, innvandrere, sosialister, jøder, muslimer, mm. Samtidig tilhører mange innenfor «livets harde skole» både innvandrere eller er sosialister. Det er tross alt absolutt ingen ensartet gruppe. På samme måte er ikke akademikere eller innvandrere noen ensartet gruppe, og langt fra alle akademikere ser ned på «livets harde skole».

Et problem er når vi oppfører oss som om det handler om ensartede grupper. Når Didrik Søderlid harsellerer over «livets harde skole» oppfører han seg akkurat på denne måten. Han tar noen av de mest ekstreme innenfor «livets harde skole» og blåser det opp til å gjelde gruppa generelt. Han gjør det riktignok med humor i blikket og han påstår aldri at dette gjelder alle innenfor «livets harde skole», men metoden minner faretruende om hvordan blant annet SIAN, NDL og PEGIDA omtaler innvandrere. Tendenser eller ekstremister blåses opp til å være representative for hele gruppen. Jeg la selv ut saken fordi jeg synes den var morsom. I ettertid har jeg innsett hvor ille den var, og beklaget det fordi den er såpass nedlatende og generaliserende overfor en stor gruppe mennesker.

Grammar nazi!

En god del rasister gjør ofte narr av innvandrere som ikke snakker godt norsk, og gjør gjerne et stort poeng av at «de» må lære seg ordentlig norsk. Ironien er ofte hard når de selv skriver ting som at «Invandre må lære seg Norsk!», og da er det fristende å påpeke dette. Det er et helt greit poeng, selv om man må se an sitt publikum. Men stopp det der. Ikke dra den lenger.

Ønsker du å binde en gruppe tett sammen? Angrip dem kollektivt. Latterliggjør dem for fellestrekk de har, som de ikke kan noe for. Ønsker du at medmennesker med dårlig utdanning skal føle empati og sympati for rasister med dårlig utdanning? Påpek og latterliggjør deres dårlige utdanning pirk på små grammatiske feil. Gratulerer, du har nettopp skapt mer samhold og styrket deres fremmedfientlighet.

Når du tråkker ned på noen på grunn av skrivefeil, lav utdanning eller selvstyrking av typen «livets harde skole», tråkker du ikke bare på mange som ikke er rasister. Du overtar den gruppehånsmetoden som rasistene driver med! Møt lavt utdannede og/eller lavtlønnede med den samme respekten som du møter en professor. Forhold deg til argumentene, og det blir mye enklere å skape empati med og fra personen som muligens bare er frustrert fordi de har blitt dårlig behandlet av NAV.

Neste gang du ser noen fra «livets harde skole» som skriver litt feil, og muligens skriver noen rasistiske ytringer, ta ytringen. Argumenter mot, vis hvordan personen tar feil. Men respekter at personen er din likemann, uavhengig av utdannelsen!

Reklamer

9 thoughts on “Livets harde skole

  1. Så du syntes ikke vitsen du likte i juli er like morsom i oktober. Grei sak det. Vitser er gjerne mindre morsomme når man hører dem for andre eller fjerde gang.

    Ellers mistenker jeg at vi snakker om litt forskjellige ting. For meg er «Livet’s harde skole» en mentalitet, ikke et utdannelsesnivå eller sosial klasse. Mange av de klokeste folka jeg har møtt har knapt noen utdannelse, mens det finnes former for dumskap du trenger universitetet for å tilegne deg.

    Om det er en ting jeg synes artikkelen mangler, og som kunne vært med om jeg hadde hatt bedre tid og plass, er å få tydeligere fram dette: at det ikke handler om akademiske grader (der jeg selv stiller jævlig svakt, forresten) og klasse. Jeg burde fått mer fokus på de forskerne og kjendisene som har fått interessante nettvaner de siste årene, for eksempel.

    Vel, vitser er mindre morsomme fire måneder senere. Jeg vet ikke om jeg ville skrevet denne artikkelen i dag. Men jeg står nok fremdeles inne for den. Ikke minst fordi teksten dypest sett handler om meg selv. Jeg har vært på mange av de ideologiske stedene jeg skriver om i artikkelen, selv om jeg kanskje hadde færre skrivefeil.

    Det gjør at mentaliteten jeg tar et oppgjør med i teksten dessverre har vært min egen. Og om jeg skal være helt ærlig, henger det nok litt igjen også.

    • Hei, og takk for svar. Synd at du tror det handler om å like eller ikke like en vits. For meg var dette en innrømmelse av at jeg tidligere har vært for ukritisk til denne typen harsellering med grupper.

      Når du gjør «livets harde skole» til en mentalitet overser du totalt at det er en identitet som mange lavtutdannede som har møtt hard motgang i livet bruker for å styrke seg. Men det spiller egentlig liten rolle om hva du og jeg mener med begrepet, teksten handler om de som identifiserer seg med det. Og da spiller det jo liten rolle om noen mener det handler om en mentalitet, de som identifiserer seg med det vil jo gjerne ta latterliggjøring som rettet mot seg totalt uavhengig av om du mener det eller ei.

      Blir jo litt som når noen sier «støgge neger» uten å mene det som en fornærmelse (ganske vanlig i skolegården). Uavhengig av om man mener å såre, så gjør man jo det.

      • Teksten er humoristisk, og du skriver selv at du først syntes den var morsom men senere skiftet mening. Greit det, jeg ville som sagt neppe skrevet den i dag jeg heller.

        Det betyr såklart at jeg synes kritikken din har noe for seg, men den bommer også etter min mening når du nærmest gjør det til et klassespørsmål. Flere av referansene i teksten er til folk i solide, gode jobber. Selv om jeg som nevnt gjerne skulle hatt med litt mer om kjendiser som har gått seg bort på nettet og professorer som har begynt å lese bøker om at det selges narkotika i synagogene.

        Jeg tror ellers at de aller, aller, aller fleste folk med lav utdannelse/lav lønn/whatever ser forskjellen på dem og den typen troll som artikkelen handler om. Tilbakemeldingene tyder på det.

  2. Basert på egen erfaring med såkalt «debatt» på internett (fortrinnsvis i kommentarfelt) er det stort sett bortkastet tid å skulle
    prøve å «omvende» meningsmotstandere. Man har inntatt sin posisjon, og søker da med alle midler å «forsvare» den. Det er
    tydeligvis også derfor at langt på vei de fleste slike «debatter» kollapser og blir til endeløse tirader med skittkasting.

    Og ja, dette fører nok til en økt «enhet» blant meningsmotstandere. Men så lenge bakgrunnen for holdning og mening er
    basert på fordommer, kunnskapsløshet og til og med hat, da har deltagelse i «debatten» ingen verdi. Polarisering er den
    mest synlige konsekvensen av slik «debatt». Jeg setter «debatt» i anførselstegn, ettersom en debatt i prinsippet baseres på
    saklig argumentasjon og skal normalt ledes av en ordstyrer. I medias kommentarfelt er dette prinsippet (stort sett)
    fraværende, og de fleste publikasjoner som åpner for «debatt» fraskriver seg i praksis sitt redaktøransvar. Snakker man her
    om «ytringsfrihet» kunne man like gjerne si at det er innenfor denne å slå ned tilfeldige mennesker på gaten fordi du ikke
    liker oppsynet på dem.

    Dessverre eller heldigvis (alt etter som man ser det) løses ikke viktige samfunnsproblemer på internett. Med nettets inntreden i dagliglivet er «alle» plutselig blitt potensielle skribenter eller forfattere. Satt på spissen kan man si at man har sluppet horder av mennesker uten sertifikat ut i trafikken. Situasjonen kan på et vis minne om biltrafikkens første tiår – man hadde få eller ingen trafikkregler fordi man ikke ennå hadde erfart behovet for dem.

  3. Ja, hva med dem, Leif?

    Som man ser, ut fra den manglende responsen på spørsmålet ditt, så er det vel kanskje ikke så mange som bryr seg om dem (oss). Blei glad her da jeg så at det endelig (!) fantes en vettug venstresidegutt, som kunne skrive noe fornuftig, og ta litt selvkritikk på den regelrette mobbingen av «den ekte arbeiderklassen». Det ofte urettferdige harslelaset som mange ganger har rammet blindt, som jo har kunnet ture frem nå så altfor lenge, via alle de taleførende ironikerene.

    Dere som sikkert mener det så god, ja så godt at dere pokker menn til tider asfalterer folk fast til deres gyldne middelvei der dere valser frem. Takk for at dere fikk meg til å melde meg ut av Human Etisk Forbund etter å ha vært medlem i over tyve år btw. ( ) Didrik S- (og kompisen din)

    Må si at tilsvarene dine her på tråden er til å grine av, kanskje ta bare litt mer ansvar for egne handlinger snart? Jeg vet griser ikke kan fly men det er jo lov å håpe. Med vennlig hilsen & tusen takk til bloggpostforfatter`n, bra jobba. Kanskje det finnes et lite håp for (debatt-) fremtiden likevel?

    • Hei, jeg har fått enorm respons, bare ikke i kommentarfletet under her. Innlegget har blitt spredd og lest av over 4000, og de fleste tilbakemeldingene er positive. Jeg er forøvrig ikke medlem av Human-Etisk Forbund, og har absolutt ikke fått deg til melde deg ut derfra.

  4. Nope, jeg vet det Dahle, den kommentaren om HEF var rettet mot Didrik S lenger oppe i kommentarfeltet ditt, jeg ser nå at klammen ikke ble helt korrekt. Så beklager at det ble misforstått. :) My bad. Bra du har fått stor spredning på innlegget, det er ikke så rart for det veldig bra! God Jòl!

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s