Etter et kraftig uvær gikk ei lita jente langs stranden. Uværet hadde skylt tusenvis av sjøstjerner opp på land, og hun gikk og kastet de ut på havet, en for en.
Så kom det en gammel mann gående. Han ble stående og se litt på henne, der hun tok opp en sjøstjerne, kastet den ut i havet, før hun gikk videre. Han kunne se nedover stranden at det var mange hun ikke kunne redde, så han sa til henne: Du kan ikke gjøre noen forskjell for alle disse døende sjøstjernene. Det er så mange av dem, og du er så liten. Du kan ikke redde dem alle!
Jenta plukket opp en sjøstjerne til, kastet den ut i havet og sa: «Men for nettopp denne lille sjøstjernen betyr det alt!»
En kamerat på venstresiden 
En kommentar om “Jenta og sjøstjernene”