Radikalisme, et misbruk av ord som stigmatiserer muslimer.

Språk gir makt, og bruken av ord endrer måten vi tenker på. I kjølvannet av 911 har ordet radikal blitt endret og fått nytt innhold. Den nye bruken former hvordan vi ser på våre medmennesker på, vårt forhold til muslimer, og hvordan vi forstår konflikter, både i Norge og i verden.

Radikalisering er et begrep som ble introduserte i Norge etter 2001, omtrent samtidig som vesten med USA i spissen skulle begynne en utstrakt krigføring i midt-østen. Den opprinnelige betydningen ble skrotet, isteden skulle det beskrive en del muslimske grupper og miljøer som er i sterk opposisjon til den vestlige verden. Begrepet er problematisk, og det har endret hvordan vi ser på verden. Vi har fått en skummel utvikling der begrepet har fått helt nytt innhold, og der analysene av en del grupper som er i opposisjon til vesten eller deler av vesten blir endret dramatisk. Det samme har det litt eldre begrepet islamisme.

Før begrepet radikalisering hadde vi en ganske nyansert og omfattende forklaring på hva de forskjellige voldelige, høyreekstreme, patriotiske eller antiimperialistiske gruppene blant muslimske grupper var. Vi hadde forklaringsmodeller fra forskjellige hold som blant annet gikk ut på vestlig aggressivitet, okkupasjon, imperialisme, fremmedgjøring, oss mot dem-tenking, kristendom versus islam, sivilisasjonstenkning, kulturforskjeller, også videre. Det som dominerte debatten var at vi lette etter og prøvde å finne forskjellige forklaringer, og noen pekte seg ut som mer troverdige enn andre.

dagbladet fredag 9 januar 2015

Overskrift om terroren mot Charlie Hebdo i dagbladet fredag 9 Januar 2015

Selv heller jeg til forklaringsmodellene om at okkupasjon, vestlig krigføring og fremmedgjøring gjennom kultur og markedstenkning som pressed ned mot folks vilje, fører til motstand. I analysen om motstand mot dette er det ikke bare et rom, men et stort rom for å påpeke, være uenig i og uttrykke kritikk mot motstandsbevegelsene. Særlig religiøse motstandsgrupper har ofte reaksjonære sider, og noen ganger er de reaksjonære sidene så store at vi på venstresiden ikke har kunnet støtte motstandsbevegelsene. Kvinnefiendtlige, rasistiske eller på andre måter sterkt diskriminerende bevegelser har ofte gjort at vi ikke har støttet noen sider, eller funnet sosialistiske og/eller sekulære grupper å støtte.

Midt i dette har analysen vært at det er motstanden mot innblanding fra andre land som har vært drivkraften. Denne analysen står fortsatt sterkt, også når du skal forstå terrorregimer som Daish (Islamske Staten), motstandsgruppene i Afghanistan og andre steder i verden. Dermed har vi en god og solid analyse av hva som er årsaken til IS sin framgang og deres metoder, samtidig som vi påpeker de totalt reaksjonære sidene ved IS som motstandsbevegelse, og tar avstand.

Overskrift VG 15 januar 2015

Overskrift VG 15 januar 2015

Om man introduserer begrepet radikalisering forsvinner hele denne forståelsen. Radikalisering er et tradisjonelt begrep som betyr at man drar lenger mot venstre, man blir mer venstreradikal. Nå betyr det derimot at man blir mer ytterliggående, men begrepet er spesielt rettet mot muslimer. Når vi godtar begrepet og tankegangen bak det, godtar vi en rekke premisser, selv om vi ofte prøver å nyansere. Premissene for bruken av radikalisering om motstand mot vestlig imperialisme blant muslimer er:
-Årsaken til radikaliseringa er islam, andre årsaksforklaringer forkastes.
-De radikaliserte er muslimer, de er bare mer muslimer og nærmere det originale islam enn de ikke-radikaliserte.
-Når du er moderat eller liberal muslim er du egentlig tilhørende det samme som de radikaliserte, du er bare mer fornuftig, og ikke kommet dit (ennå)
-Det er en konstant fare blant muslimer for å bli radikalisert, fordi de er muslimer.

Ofte argumenterer både politikere og PST mot disse premissene ved å nyansere eller snakke om årsaker. Det de gjør da er å legitimere uttrykket, samtidig som de uttrykker noe annet enn det vi assosierer med det. Likevel legger de disse premissene til grunn.

Le Monde Diplomatique februar 2015

Overskrift Le Monde Diplomatique februar 2015

Det argumenteres ofte med at radikalisering betyr å bli mer ytterliggående. Semantisk sett er dette feil, da begrepet betyr å gå til røttene, og røttene er ofte ikke like ytterliggående og har ofte lite med de ytterliggående å gjøre. Om vi ser på for eksempel islam, er det mye som skiller dagens muslimske motstandsgrupper fra den opprinnelige islam som Muhammed predikerte. Jeg skal ikke gå ytterligere inn på dette her, siden det gjerne kunne blitt en lengre oppgave, men måten vi i vesten bekrefter de ytterliggåendes fremstilling av at de står for den sanne, umoderne og opprinnelige islam styrker dem.

Men også i hvordan vi bruker begrepet i dagligtale er begrepet feil. Hvis vi ser bort fra hvordan det fortsatt brukes av og om oss på venstresida, brukes det omtrent utelukkende om muslimer. Ett ærlig unntak er Breivik, men også her prøver mange krefter å heller omtale han som psykisk syk eller andre begreper. Derimot brukes radikalisering ofte om muslimer som ønsker å dra ned til Syria, ofte med det uheldige resultatet at muslimer som driver nødhjelp også blir stemplet som fremmedkrigere. Frivillige som reiser til terrorstaten Israel slipper unna, de er bare konservative kristne eller israelvenner. Norske soldater som hjelper til med okkupasjonen av Afghanistan eller som bidrar til å trene opp og støtte irakiske terrorgrupper som konkurrerer med IS i grusomhet er hjelp til allierte, og ingen snakker om radikalisering, verken av storting eller av soldatene. Hvem kunne tenkt for ti år siden at vi ville være med på å støtte opp om handlingene til slike grupperinger?

uniforum 12 feb 2015

Overskrift Uniforum 12 februar 2015, omtale av en forelesing

I Frankrike ble Charlie Hebdo og diverse sivile, inkludert et jødisk supermarked angrepet av terrorister med bånd til Al Qaida. De ble og blir omtalt som radikaliserte muslimer. Angrepene på diverse moskeer, inkludert kasting av håndgranater i kjølvannet av terrorangrepet, ble stort sett ikke omtalt og begrepet radikalisering var totalt fraværende. Terrorangrepet i Køpenhavn ble også omtalt som radikaliserte muslimer, mens de omfattende angrepene på moskeer i Sverige, igjen knapt omtalt i mediene, ikke var utført av radikaliserte kristne, eller radikaliserte på høyresiden. Nei, det var attentater, pøbelstreker eller hathandlinger. Det er selvfølgelig ingen regel uten unntak, men i både media og i dagligtale har radikalisering blitt et begrep som handler om muslimer.

Denne måten å omtale høyreekstreme og konservative muslimer bidrar til å tilsløre årsakssammenhenger, men også til å stigmatisere muslimer. Identiteten til høyreekstremister, til selvmordsbombere, til de som kaster syre i ansiktet på kvinner og de som voldtar ikke-muslimer blir i all hovedsak muslim. De er ikke noe annet, ikke noe annerledes, ikke en egen gruppe. De er muslimer som er radikale. Med andre ord, en radikal muslim er en muslim som går lenger i det vanlige muslimer gjør. Da blir standpunktene til den radikaliserte muslim den samme som muslimer flest, bare mer radikale, og muslimer flest mener det samme som de radikaliserte, bare at de ikke går like langt.

Dette kommer i skarp kontrast til hva muslimer flest faktisk mener. Muslimer flest tar avstand fra terror, de er motstandere av Daish og synes det er uhyrlig å kaste syre i ansiktet på kvinner, eller å voldta, plyndre og drepe. Ikke bare i Norge, men i verden! Her i Norge er muslimer tilhengere av demokrati, ytringsfrihet, fred og fordragelighet på lik linje med andre nordmenn.

Måten vi tenker om muslimer har endret seg gjennom bruken av begrepet radikal. Istedenfor mennesker med komplekse handlingsmønstre, forskjellige kulturer, motiver og bakgrunner, er de nå blitt til tilhengere av islam. De kan radikaliseres til kvinnemishandlende, steinkastende selvmordsbombere og terrorister. Dette hvisker ut forskjellene mellom høyreekstremisme, slik vi ser i Daish eller hos Bin Laden, og den jevne muslim. Men hva ville du tenkt om noen påsto at Breivik og Hitler var radikaliserte kristne?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s