En reiseskildring fra 2009. Estland!

Høsten 2009 gikk jeg på høyskolen i Sogn & Fjordane, og på høsten dro vi på studietur til Estland. For noen var turen mer en unnskyldning for å drikke og feste, og selv om jeg selv deltok i festinga så sitter jeg personlig igjen med sterke inntrykk og mange opplevelser, mange av de, politiske. Dette blir min reiseskildring av turen, mine erfaringer herfra og observasjoner. Denne teksten ble skrevet i 2009.
Med i bagasjen har jeg massevis av inntrykk, historier og beskrivelser av landet, fra en toppmoderne suksesshistorie om kapitalistisk utvikling og modernisering til et trist og tilbakeliggende land med grå kjedelige blokker og folk som omtrent går i uniform. Nå viste det seg at begge delene har en del sannhet i seg, men at det også er mye usannheter i disse bildene.

Image

Vi kom med båten, dro i land uten passjekk og tok bussen inn i byen. På veien hadde vi med oss en lokal guide som snakka norsk, etter å ha vært utvekslingsstudent i Oslo for en del år siden. Hun ga oss vårt første inntrykk av Estland, og fortalte en del om hva Estlendere er stolte av, hva som er viktig, og ikke minst hvor viktig sjølstendigheta fra Soviet / Russland er.
Estland er et flatt land, det høyeste fjellet er under 400 meter. Store deler av landet består av landskap som vi er kjent med fra østlandet og trøndelag, med store skoger og myrlandskap. Landet har mye til felles med både Norge og Finland. Mye av landformasjonene ble skapt av isbeer, og landet har mange små innsjøer spredd ut over landskapet. De første bobyggelser i landet skjedde ved morener som skapte innsjøer.

Vi ble introdusert til en av de viktige sidene ved den nyere nasjonale ideologien i Estland, nemlig fokus på korsang. Estland er en ganske ny nasjon, og landet har et stort behov for å bygge opp nasjonale ideer som kan binde esterne sammen. Ganske likt hvordan vi i Norge, fra 1800-tallet og spesielt gjennom nasjonalromantikken, bygde opp en norsk nasjonalfølelse.
En av disse ideene er at Estland gjennom enormt oppmøte rundt korstevner viste Russland sin nasjonale enhet og identitet, og at Estland på denne måten klarte å frigjøre seg fra soviets overherredømme. Selv om dette nok har lite med virkeligheten å gjøre, har korsangen vært viktig for bygginga av nasjonal identitet i Estland, og særlig etter at landet ble selvstendig har korsangen vært viktig for å bygge en identitet med uavhengighet fra overherredømmet til Russland. En annen pussing ting vi lærte her er at Estland har samme nasjonalsangen som Finland, i melodi. Teksten er riktignok en annen, men vi aner her en sterk forbindelse mellom de to nasjonene.
Vi var og besøkte et slott som står sterkt i Estlands nye nasjonale identitet. Det ble ifølge mytene oppført av Peter den store/blodige til ære for Katarina den 1. Katarina den store kom fra et av de baltiske landa som en vanlig tjenestejente og endte opp, etter Peter sin død, med å styre hele det russiske imperiet. En koselig historie om noen fra slummen i Estland som klarer å slå seg oppover i et system som ellers var helt sperret for karriere for folk flest. De tre baltiske landa sloss ideologisk seg imellom om å kreve opphavet til Katarina siden hun er viktig for landenes stolthet.
Slottet i seg selv var heller lite. Det norske slottet er faktisk en god del større, og det viser seg at slottet mer var et sommersted for Peter Den Store når han var i Estland. Men det var nå et lite slott som Estlendere kan fremheve som deres slott, og blir således en del av identitetsbyggingen.
Mens vi kjørte rundt, så vi en del gamle og falleferdige hus. Enkelte av husa var godt pussa opp og så fine ut, men en god del så ganske falleferdige ut. Forklaringa vi fikk fra vår estlandske reiseguide var at disse husa hadde blitt konfiskert under Soviet, og eid av staten. Dermed forsvant motivasjonen for vedlikehold for de som bodde der, og husa forfalt. Når folk fikk tilbake eieretten over husa etter at frigjøringa hadde ikke folk råd til å pusse opp husa. Jeg skal komme tilbake til dette senere, men dette var en ganske enkel og ikke helt god forklaring.
Vi var ikke så lenge i Tallinn, men dro videre til Tortu, som best kan beskrives som studentbyen i landet. Byen har lange tradisjoner som studentby da den ble etablert som studentby allerede på 1700-tallet av de russiske herskerne.
En professor på et av universitetene i byen guida oss rundt i byen. Det var tydelig at han ønska å vise fram visse deler av byen, og han snakka nedsettende om absolutt alt som hadde skjedd under Soviet.
Vi kjørte også igjennom et gammelt arbeiderstrøk fra før første verdenskrig. Her så vi flotte trehus i smale gater som var veldig likt det vi i Norge har fra samme tid. Selv er jeg oppvokst i en sånn gate i Halden, med flotte fine trehus. Også bakklandet i Trondheim er sammenlignbart. Den store forskjellen er at mens disse husa i Norge stort sett er blitt kjøpt opp av folk med mye penger har de her i Estland forblitt i fattige arbeidsfolk sin e hender og det er mye forfall.
Det var lite nybygg, og av nye områder var det stort sett store kjøpesentre og nyrike boligområder som skilte seg ut.
Vi var heldige med hotellet, lærerne våre hadde ikke bestilt et turisthotell men booka oss inn på et lokalt hotell som lå midt i en vanlig bydel. På denne måten fikk vi sett mer av vanlige folk istedenfor bare store dyre kjøpesenter for den nye middelklassen. Inne på kjøpesentrene så vi masse folk som så ut omtrent som oss, og når vi kom inn i en butikk, snakka de estonisk med oss, fordi vi så så estoniske ut. Kjøpesentrene så ut som vanlige norske kjøpesentre, kanskje litt større men ellers var det omtrent bare skiltene på estonisk og prisene som minte oss på at vi ikke var hjemme i Norge.
Vi var flere turer til universitetet og hadde til sammen 4 forelesninger. Foreleserne var av varierende kvalitet, og selv om temaene de snakka om alle var interessante så ble det i flere av dem vanskelig å følge med. Det var spesielt to stykker som var veldig interessante. Det første var om estonisk økonomi og det andre var om politisk historie.

Universitetet var bygd opp av flere store bygninger, alle sannsynligvis bygd under Soviet-tida, men de holdt på å bygge et nytt stort bygg der de hadde tenkt å flytte resten av universitetet. Bygningene var veldig forskjellige, og selv om enkelte forelesningsrom var moderne med stolrader og sånt, så var mesteparten av romma gammeldagse, og i et av romma så møblene ut som om de var fra 1800-tallet. Bygningene var bygd opp som store murblokker med kalde blå og grønne farger, og jeg la godt merke til at omtrent 90% av lysrøra enten ikke lyste eller var fjerna. Universitetet var preget av delvis forfall, men de hadde (dessverre) nyere teknologi som prosjektorer som de koblet pcer til, noe som jeg personlig mener at stort sett ødelegger mye av undervisninga siden powerpointpresentasjonene var dårlige og upedagogiske.
Vi var også på studentkantina, som ut fra norske forhold virka veldig stusselig. Lite og grått, men maten var god og det fungerte jo for sitt formål, nemlig døyve sulten.
Noe av det mest interessante jeg opplevde, og som ble en klar kontrast til resten av turen, var på siste dagen da jeg skulle en tur inn og møte noen som alt var i byen. Jeg tok bussen! Etter å ha med fingerspråket klart å forklare bussjåføren, som ikke kunne et ord engelsk at jeg ville betale og fikk gjort opp, satte jeg meg ned og studerte landskapet rundt oss og folka som satt på bussen.

Estonisk er et veldig merkelig språk, og er sannsynligvis det språket i Europa som bruker mest vokaler i språket og de har en tendens til å slå sammen ord. En samtale kan høres omtrent sånn her ut: oøiooøåtsjøooo øøøoiaassjøøo.
Her var folk mye mer sparsommelig kledd, med mer slitte og gammeldagse klær. Det var helt klart at folk flest var mye fattigere enn de vi hadde sett på kjøpesenteret. Det var også veldig mange kvinner som gikk med skaut (eller hijab som vi kaller det i Norge), og her snakker vi altså om hvite Estlendere. Skillet mellom de som bruker det og ikke bruker det ligger på ca 50-åra, noe som er ca 30 år lavere enn i Norge.
Mesteparten av husa vi dro forbi var boligblokker. Store grå boligblokker med stort forfall. I et land der store deler av velferdssamfunnet er forsvunnet og arbeidsløsheten har hoppa opp og ned fra 4% til 15% de siste 20 åra er det stor fattigdom. I kontrast til dette var mesteparten av bilene nye og fine, men det kan ha sammenheng med at veldig mange med dårligere råd tar bussen.
Senere på kvelden skulle vi møte resten av klassen på et utested som lå midt inne i en park, og da fikk vi en merkelig opplevelse. Parken var nemlig full av folk! Det var rundt 7 på kvelden og det hadde alt rukket å bli mørkt, men overalt i parken sto det større eller mindre grupper med folk som sto og drakk. Temperaturen var omtrent 7-8 grader, og for oss fremsto dette som veldig merkelig.
Dagen etterpå sto vi opp klokka 7 og bussen dro avgårde til Latvia klokka 8, så her slutter min reiseskildring fra Estland.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s