Tanker om matproduksjon.

Svaret på utfordringene i jordbruket er verken industriell produksjon med enorme mengder kunstgjødsel, eller økologi eller vegetar-kosthold. Det er å tenke langsiktig, vitenskapelig og gjenvinnbart.

På den ene siden, vår produksjon av kjøtt i vesten er ikke bærekraftig. Vi kjenner argumentene, om alle eter like mye kjøtt som vårt snitt, vil vi trenge et par jordkloder, dette er sosial urettferdighet. Dessuten er dyrevelferden omtrent ikke-eksisterende. Trange forhold, dårlig pleie, liten frihet og oppfeting som gir fett og dårlig kjøtt. Det er ikke vanskelig å finne argumenter mot den industrielle produksjonen av kjøtt, og det er åpenbart at kjøttforbruken i den vestlige verden må ned.

Men kjøttproduksjonen trenger ikke å være slik. En kjøttproduksjon som tar hensyn til både dyrenes trivsel, men også har som mål å utnytte beitearealer som vi i dag ikke kan dyrke ting på, vil være en kjøttproduksjon som reduserKu_Storfe_beiter_300_F_Tore_Wuttudal_Samfotoer langtransport av mat, som tar hensyn til dyrene, og som øker mengden mat produsert. Dessuten, gjødsel, mer om det seinere.

Vegetarianere forkaster dette alternativet. Der kjøres alternativet til industrielt dyreproduksjon opp som at man må slutte å spise kjøtt.

Vi er på vei mot noe som man godt kan gi navnet Peak Fosfor. Kort sagt handler det om at produksjonspotensialet (hvor mye man kan hente ut per dag) når igjen og går forbi fosforforbruket (hvor mye man bruker per dag). Dermed har vi et større behov enn produksjon. Etter dette går det bare nedover, siden fosfor som brukes i kunstgjødsel ikke er gjenvinnbart. Det utvinnes i gruver med en viss mengde fosfor. Hele den industrielle produksjonen av mat, er basert på fosfor, og det er dette som gjør dette så kritisk. Når fosfor tar slutt, tar maten slutt, om man ikke legger om matproduksjonen og baserer den på gjenvinnbar gjødsel: aka, dyrebæsj. (ja, mennesket er et dyr).
Dette betyr at matproduksjonen i den vestlige verden må legges om fra kunstgjødsel til at man holder nok dyr (og mennesker) til å få nok gjødsel for maten som skal produseres. En slik produksjon krever mindre gårder med langt flere dyr, som går ute og beiter. Det betyr også en slutt på kraftfor.standard_australia_sauehold

Verken økologi eller vegetarianere tilbyr en løsning på dette, på samme måte som industrielt jordbruk ikke er en løsning. For mens fosfor og drivstofftilgang er kroken på døra for industrielt jordbruk, er behovet for gjenvinnbart gjødsel, kroka på døret for vegetarerne. Vi trenger nemlig dyr for å få gjødsel, og når vi først trenger å ha dyr, har vi valget mellom å la mat gå til spille, eller å ete den, når dyra dør. Vi snakker om en helt annen type kjøtt enn i dag, vi snakker om dyr som går mer fritt og som ikke fetes opp, og vi snakker om dyr som slaktes når de blir gamle eller sjuke, ikke om dyr som slaktes når de er på sitt feteste. Det blir et helt annet kosthold enn vi har i dag.
Men løsningen om å kaste maten på et bål, eller la den råtne opp, er et dårlig alternativ.

Økologien har prøvd å gi en løsning, men den har flere klare svakheter. For det første har du påvirkninga fra biodynamisk jordbruk, som er en religion og ikke en dyrkningsmetode. Biodynamisk jordbruk kan best sammenlignes med når man kaster salt over skulderen for å unngå ulykke, og det er tragisk for økologisk jordbruk at den ikke har klart å ta avstand fra denne religionen.
Et annet problem økologien har, er hvordan den blir vannet ut av økonomiske hensyn. For å få flere og billigere økologiske produkter, vannes stadig kravene ut, slik at et økologimerke på maten i dag betyr ganske lite. Det betyr feks ikke nødvendigvis bedre dyrevelferd.
Et tredje problem som økologien har, er troen på at alt skal være «naturlig», altså ikke kunstig fremstilt. Dette fører til en rekke forurensende løsninger når bedre løsninger finnes.

jordbruk

Løsningen må være å tenke langsiktig, å velge de løsningene som er gjenvinnbare, og som ikke forurenser. Mye tyder på at dette krever at vi går over til småbruksdrift, der vi skroter tunge maskiner som ødelegger jorda. Verken industrielt, økologisk eller vegetariansk tankegang kan løse problemene, selv om man kan hente kloke ideer fra alle tre tankeretningene.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s