5 gåter om asyl

Evy Ellingsvåg har arbeidet med asylsaker og lignende problemstillinger i en årrekke. Hun har skrevet en rekke med gåter, eller problemstillinger på grunnlag av hennes erfaringer med diverse asylsaker og erfaring på feltet. Jeg syntes at de var så gode at jeg fikk hennes tillatelse til å gjengi de på denne bloggen. De får deg fort til å tenke på hvor urimelig norsk asylpolitikk og praksis er.
64653_10151374520925646_612812046_n

Gåte 1; Dersom en etiopier hevder beskyttelsesgrunn i 2005, på bakgrunn av politisk aktivitet mot regimet i hjemlandet og avvises med begrunnelse at vedkommendes politiske aktivitet sannsynligvis ikke vil føre til forfølgelse i hjemlandet.. så har vedkommende avslag, og skal returnere.

Dersom vedkommende får opphold på konvensjonsgrunner, og får anerkjent at den politiske aktiviteten i asylgrunnlaget er troverdig, og gir grunn for beskyttelse – i 2013 -hva skyldes dette?
1) Asylsøkeren har igrunn hatt rett hele tiden
2) Norske myndigheter har fått mer og grundigere kjennskap til konfliktene og forfølgelsen i landområdet

….og hva sier vi til en asylsøker som har hatt, og har hevdet et beskyttelsesbehov i 8 år uten å få det anerkjent? Sier vi innsjill?

Escenic-torshov_Tittel

Gåte 2;

Dersom en iraner hevder beskyttelsesgrunn på bakgrunn av seksuell legning i 2007, og får avslag på asylsøknaden med henvisning til at han forventes å kunne leve diskret og i tråd med hjemlandets sosiokulturelle normer, da har vedkommende ikke opphold, og skal returnere frivillig til Iran.

Iraneren bestrider vedtaket, og i 2013 kommer myndighetene til beslutningen om at vedkommende skal ha beskyttelse på bakgrunn av sin seksuelle legning, og konvensjonsbestemmelsene sier at man ikke kan kreve av mennesker å leve på en slik måte at man unngår forfølgelse, dersom dette er forankret i legning eller tro.

Er det da
1) Iraneren som har forandret seg eller
2) Norske myndigheters fortolkning av konvensjonsbestemmelsene som har forandret seg?

Hva sier vi til iraneren som har levd i frykt for retur til regimet

i 6 år? Sier vi innsjill?

udi_1176718806

Gåte 3;

Dersom en afghansk hazara søker beskyttelse i Norge på bakgrunn av å være forfulgt at taliban, og frykter å tvangsrekrutteres, men får avslag fordi vedkommendes historie ikke kan dokumenteres, i 2007 – da har vedkommende avslag, og skal returnere frivillig til Kabul (internflukt).

Når norske myndigheter får rapportert fra afghanske kilder at familiemedlemmer er kidnappet eller drept, at trusler er mottatt, følger disse opplysningene med inn i begjæringer om omgjøring av vedtaket. I 2013 anerkjenner norske myndigheter at vedkommende behøver beskyttelse, på bakgrunn av at vedkommendes familie ser ut til å være utslettet av taliban.

Er det da
1) Hazaraens situasjon som er endret betydelig siden 2007
2) Norsk behov for dokumentasjon som er oppfylt tilstrekkelig?

Hva sier vi til en flyktning som har mistet sin familie mens han bestred et avslag? Sier vi innsjill?

Afghanistan-photoshop_0

Gåte 4;

Dersom en afghansk familie søker beskyttelse i Norge etter §28 (mor, far, to små barn), men får avslag på opphold – da skal de returnere frivillig, fortrinnsvis til Kabul.

FN fraråder retur av barnefamilier til Kabul eller andre steder i Afghanistan, og Norge gjennomfører ikke returer av barnefamilier dit.

Familien blir boende i mottak i ett år, to år, tre år, fire år….og barna knyttes til mennesker omkring seg.

Er det da rett å
1) La barna og familiene fortsette å leve i en avklart, ikke tidsbestemt frykt
2) Gi familiene opphold i erkjennelsen av at Afghanistan ikke er et sted å returnere barn eller barnefamilier til ennå
3) Fortsette å anvende at familiene ikke får opphold som «signalmarkører» overfor andre mennesker på flukt

Hvor mange netter syns vi det er riktig at barna får forstyrret av uttransporter i mottaket? Ti? Tjue? Det er likegyldig?

politi_690311i

Gåte 5;

Dersom en palestiner fra Vestbredden kommer til Norge i 2009, og ber om beskyttelse på bakgrunn av å være ung, mann, og under press for å delta i politiske handlinger i hjemlandet, er det svært sannsynlig at vedkommende får avslag på opphold. (76% av søknadene fra Palestinere avslås)

Dersom samme palestiner fra Vestbredden kom til Norge i 2008, med samme historie, er det sannsynlig at han hadde fått opphold hos oss. (nær 100% av søknadene ble innvilget)

Sannsynligheten for endringene i vedtaket er
1) Ny praksis i forhold til å vurdere palestinere
2) Nær alle søknader etter 2008 er grunnløse
3) Situasjonen er vesentlig forbedret for palestinere fra Vestbredden og Gaza

Sitat fra UDIs praksisnotat i forkant av endringen vedlegges som tips;

«Det er grunn til å anta at antallet søkere fra Vestbredden vil gå
ned etter praksisendring, og at antallet søkere fra Gaza vil øke umiddelbart når grensen mot Egypt åpnes, for å så gå ned når ny praksis blir kjent. Det er vanskelig å gi en fullgod prognose for hvordan praksisendringen vil påvirke det totale søkertallet, med det er tilstrekkelig grunnlag til å slutte at en praksisendring vilføre til lavere søkertall fra de palestinske områdene. » (UDI, 2009)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s