Individuell frihet

Igjen har jeg overvært en diskusjon om individuell frihet. Som vanlig hevder folk fra høyresiden at individuell frihet er det samme som at alle har rett til å tjene, og å bruke penger slik de vil. Alle hindere for personlig, særlig økonomisk frihet, er det samme som angrep på individualismen.

IndividualismIsEasy

Men venstresiden har tradisjonelt, og i dag, hatt et annet syn. Grunnen til at vi har snakka ganske lite om individualisme er at venstresiden på slutten av forrige århundre, fram til murens falt, ofte støtta opp om samfunn som ikke alltid satte individualismen like høyt, ideologisk. Man snakka lite om individualisme, og konsentrerte seg om ting som motstand mot krig, mat til alle, og lignende.
Samtidig holdt man på i vesten og snakka om individuelle friheter. Her gjerne underforstått som ytringsfrihet og markedsfrihet. Ytringsfriheten skal jeg diskutere i et annet blogginnlegg, om hvordan markedsliberalismen legger lokk på ytringene.

Kampen for den individuelle friheten i vesten var litt hul. Den handler om at alle skal få stemme det de vil (til en viss grense), til at alle skal måtte adlyde de samme reglene (i motsetning til tidligere samfunnslag med forskjellige regler), men den legger alikevel opp til at det finnes en grense for individualismen.
Og det er her venstesidens individualisme er grenseoverskridende.

Høyresidens individualisme har flere seriøse problemer. For det første er det en lov-individualisme, nemlig at lover og regler ikke skal sette hindre for hva en person ønsker å gjøre. Den er mot lover som gir personer flere muligheter, feks sosiallovgivning som gir fattige mennesker muligheten til å ta en utdanning.

For det andre omhandler den i særdeles liten grad personenes mulighet til å utvikle sin personlighet og sine ferdigheter i de retningene man selv ønsker. Der den, i forhold til tidligere samfunnsformer, gir individer større makt til å påvirke samfunnets og befolkningens utvikling, er denne makta en pengemakt. Det betyr at de som eier mest penger, også er de som bestemmer mest over hvordan blant annet utdanningsinstitusjoner skal fungere.
Norge er ikke et rent kapitalistisk samfunn. Vi har en sterk arbeiderbevegelse, vi har fortsatt restene etter et sosialdemokrati i nød, og vi har til en viss grad statlig styring over ting som skoler. Men i et kapitalistisk samfunn er det eieren av skolen som bestemmer hva slags pensum skolene skal ha, og hvordan elevene skal formes.
«Men de kan jo bare velge en annen skole?», men fortsatt bare skoler eid og styrt av de med pengemakt.
Men aller viktigst her, er hvordan samfunnet under kapitalismen, der markedskreftene styrer, har behov for at mennesker utvikles i bestemte retninger. Mennesket må passe inn i bestemte A4-former, der de har og utvikler de egenskapene som passer best for bedriftene. Dermed må A4-menneskene fungere likt, arbeide likt, ha like behov og være forutsigbare. Det sier seg selv at slike krav fra samfunnet er stikk i strid med individualismen.equality-and-diversity-imag

Løsningen, et kommunistisk samfunn er et samfunn der de materielle grunnlagen for individets selvutvikling er realisert. Det betyr at et samfunn som ønsker individuell frihet må de som bor i samfunnet kunne utvikle seg ut fra egeninteresser, istedenfor samfunnets ønske om A4-arbeidskraft.
Det er ut fra et ønske om at samfunnet skal ha et mangfold, fordi mangfold er en styrke, at mennesket bør kunne utvikle sine egeninteresser uavhengig av kapitalkreftenes skrikende behov for en strømlinjeforma arbeidskraft. Vi har alle våre styrker og svakheter, og i dagens samfunn er det veldig mange av disse styrkene som blir sett på som svakheter, og mange svakheter som gjør det vanskelig å fungere i samfunnet.
Jeg er for individualisme, mangfold og fellesskap, derfor er jeg kommunist. Kun en fordeling av godene vil føre til det materielle grunnlaget for individets frigjøring.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s