Tenk deg

Tenk deg, du er 20 år. De første åra av ditt liv prøvde du å gå på skole, men når du prøvde å komme deg på skolen, måtte du snike deg forbi naboene dine, fordi de kasta stein på deg om du ble oppdaga. Du er syv år, du har begynt å lære deg hvordan du kommer deg forbi.
Du klarer å komme deg igjennom dette. Selv om du blir steina flere ganger, og flere ganger har måttet gå hjem med blødende sår fra steinene naboene dine kaster på deg, klarer du å komme deg igjennom skolen.
Du prøver å komme deg inn på en høyskole. Du ønsker en utdanning, og du er en av de priviligerte, en av de som faktisk har klart å komme såpass langt. Men, mellom deg og høyskolen er det en mur, med et kontrollpunkt. Ja, både du og høyskolen er langt inne i landet ditt, men disse andre har alikevel bygd en mur mellom deg og høyskolen.
Noen ganger kommer du igjennom, noen ganger ikke. Når det er eksamenstider, foregår det massearrestasjoner rundt kontrollpunktet. Mange studenter blir arrestert, målet er å hindre de å ta eksamen. Du er allerede en av få som har klart å komme deg igjennom skolen, og du er heldig og kommer igjennom kontrollpunktet også til eksamen.
Du består eksamen. Du ønsker å flytte for deg selv, men det finnes ingen steder å bo. Huset du vokste opp i er allerede ulovlig bygd. Selv om det ikke er ditt land som har lagd lovene som hindrer dere i å bygge, får dere ikke lov, noen andre nekter dere. Det er liten plass å bo på, og mindre blir det jo flere som bor der. Leiren du bor i utvides ikke, så dere må bygge i høyden, bygge igjen gater, alt med risikoen om at det dere bygger kan bli revet når som helst.
Så du får ikke flyttet for deg selv. Du er 20 år, du bor hos dine foreldre. du er en av de få i nabolaget som har fullført skolen, kanskje den eneste som har fullført eksamen på høyskolen.
Men det er ingen jobber. Dere har nemlig ikke lov til å eksportere varer, og ingen av naboene har råd til å kjøpe noe dere kan lage. Det er ingen jobber, og ikke noe sosialt sikkerhetsnett. Halve livet ditt har du vært sulten.
Etter noen år skjønner du at det heller ikke er noen jobb, denne tilstanden, det å gå rundt sulten, ikke få lov til å arbeide, ikke kunne gjøre noe med livet, det er slik du skal leve resten av livet.
Du ser ikke dette livet som verdt å leve. Døden virker mer som en befrielse enn et berøvelse av ditt liv. Men du ønsker å hevne deg på de som har gjort at du har havna i denne situasjonen, du får tak i noen eksplosiver, går til kontrollpunktet der du ble trakassert halve livet, sprenger deg selv, to soldater går med..

I Norge sitter det en bedreviter og snakker om hvordan islam lover deg 70 jomfruer i himmelen, og hvordan det aldri blir fred der nede så lenge islam finnes.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s